Hovedsiden


Forskrift om krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) TEK10

 

I kapittel 14 som omhandler Energi finner vi følgende:

Kapittel 14. Energi

I. Innledende bestemmelser om energi

§ 14-1. Generelle krav om energi

(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA).

(2) Beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS 3031 Beregning av bygninger energiytelse - Metode og data. U-verdier skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdeler.

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

(4) For tiltak der oppfyllelse av krav i dette kapittel ikke er forenlig med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer.

II. Energieffektivitet

§ 14-2. Energieffektivitet

(1) Bygning skal tilfredsstille nivå angitt i § 14-3 eller ha totalt netto energibehov mindre enn energirammer angitt i § 14-4. Minstekrav i § 14-5 skal oppfylles enten § 14-3 eller § 14-4 legges til grunn. For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder likevel kun § 14-5 annet ledd og § 14-6.

(2) For bygninger under 30 m2 oppvarmet BRA gjelder ikke § 14-3 til § 14-8 med unntak av § 14-5 første og annet ledd.

(3) For bygning som ut fra forutsatt bruk skal holde lav innetemperatur, gjelder ikke dette kapittel dersom det er tilrettelagt slik at energibehovet holdes på et forsvarlig nivå.

§ 14-3. Energitiltak

(1) Bygning skal ha følgende energikvaliteter:

a) Transmisjonsvarmetap:
1. Andel vindus- og dørareal 20 % av oppvarmet BRA
2. U-verdi yttervegg 0,18 W/(m2 K)
3. U-verdi tak 0,13 W/(m2 K)
4. U-verdi gulv 0,15 W/(m2 K)
5. U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme 1,2 W/(m2 K)
6. Normalisert kuldebroverdi, der m2 angis i oppvarmet BRA:
- småhus 0,03 W/(m2 K)
- øvrige bygninger 0,06 W/(m2 K).
b) Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap:
1. Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell:
- småhus 2,5 luftvekslinger pr. time
- øvrige bygninger 1,5 luftvekslinger pr. time.
2. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg:
- boligbygning, samt arealer der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensning/smitte 70 %
- øvrige bygninger og arealer 80 %.
c) Øvrige tiltak:
1. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP):
- boligbygning 2,5 kW/(m3 /s)
- øvrige bygninger 2,0 kW/(m3 /s)
2. Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur
3. Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling.

(2) For boligbygning kan energitiltak i bokstav a og b fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker.

(3) For øvrige bygninger kan energitiltak i bokstav a fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker.

§ 14-4. Energirammer

(1) Totalt netto energibehov for bygning skal ikke overstige rammer gitt i følgende tabell:

Tabell: Energirammer

Bygningskategori Totalt netto energibehov (kWh/m2 oppvarmet BRA pr. år)
Småhus, samt fritidsbolig over 150 m2 oppvarmet BRA 120 + 1600/m2 oppvarmet BRA
Boligblokk 115
Barnehage 140
Kontorbygning 150
Skolebygning 120
Universitet/høyskole 160
Sykehus 300 (335)
Sykehjem 215 (250)
Hotell 220
Idrettsbygning 170
Forretningsbygning 210
Kulturbygning 165
Lett industri/verksteder 175 (190)

(2) Kravene gitt i parentes gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/smitte.

(3) I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene oppfylles for hver sone.

§ 14-5. Minstekrav

(1) Følgende minstekrav skal oppfylles:

Tabell: Minstekrav

U-verdi yttervegg [W/(m2 K)] U-verdi tak [W/(m2 K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m2 K)] U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m2 K)] Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling pr. time)
0,22 0,18 0,18 1,6 3,0

(2) Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap.

(3) I tillegg gjelder følgende minstekrav, med unntak for småhus:

a) U-verdi for glass/vindu/dør inkludert karm/ramme multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA skal være mindre enn 0,24
b) Total solfaktor for glass/vindu (gt) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov.

§ 14-6. Bygninger med laftede yttervegger

       For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder følgende:

Tabell: Bygninger med laftede yttervegger

Bygningskategori Dimensjon yttervegg U-verdi tak [W/(m2 K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m2 K)] U-verdi, vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m2 K)]
Boligbygning, samt fritidsbolig med én boenhet og oppvarmet BRA over 150 m2 8" laft 0,13 0,15 1,4
Fritidsbolig med én boenhet og oppvarmet BRA under 150 m2 6" laft 0,18 0,18 1,6

 

III. Energiforsyning

§ 14-7. Energiforsyning

(1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast.

(2) Bygning over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker.

(3) Bygning inntil 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker.

(4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn 15 000 kWh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp.

(5) Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m2 oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå.

0 Tilføyd ved forskrift 11 mai 2010 nr. 683 (i kraft 1 juli 2010).

§ 14-8. Fjernvarme

       Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 27-5, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann.

 

 

Isolasjonskravene i praksis

Yttervegger:

25 cm med isolasjon i et gjennomgående stenderverk .

Minstekravet til isolasjon i yttervegg er 20 cm.

 

Tak:

30 cm med isolasjon mot et kaldt loft.

35 cm med isolasjon mellom taksperrer.

Minstekravet til isolasjon i taket er 25 cm.

 

Gulv på grunn:

Isolasjonstykkelsen er avhengig av bygningens geometri (form), størrelse, fundament/ringmursutforming, grunnforhold og eventuell tilbakefylling. For en normal enebolig vil rundt 25 cm isolasjon være nødvendig (isolasjonsklasse 38). For større næringsbygg kan 15 cm isolasjon være tilstrekkelig.

 

 

Gulv mot det fri:

30 cm med isolasjon i et trebjelkelag.

 

Vinduer og dører:

2-lag isolerglass med lavemisjonsbelegg, gassfylling og isolert karm, evt 3-lags vinduer.

Minstekravet tilsier 2-lag isolerglass med lavemisjonsbelegg og gassfylling.

 

 

 

 

Norsk Standard (NS)

Søk etter norske standarder: http://www.standard.no/

 

 

 

CE -merking                                       

 

Informasjon finnes her:  http://www.dibk.no/no/Om-oss/Arkiv/Nyhetsbrev-arkiv/Nyhetsbrev-192012/Artikkelliste-192012/7-sporsmal-om-CE-merking-av-byggevarer/

 

 

Keymark        

 

Keymark er et nytt, frivillig europeisk kontrollsystem som omfatter sertifisering av produkter.  Merket vil kun bli gitt sammen med en nasjonal sertifiseringsordning, og i Norge er Sintef Byggforsk  utpekt av myndighetene til å gjennomføre denne ordningen.

Produkter merket med Keymark har derfor en garanti for at egenskaper som oppgis på etiketten tilfredsstiller gjeldende standarder og blir kontrollert av en tredjepart.

Keymark erstatter den tredjepartskontrollen som tidligere ble utført av Varmeisolasjonskontrollen på varmekonduktivitet for de anmeldte produktene. I tillegg omfatter Keymark-ordningen også tredjepartskontroll av andre egenskaper som;

 

Deklarert varmekonduktivitet (lD-verdi)

I de nye standardene er angitt en ny måte å beregne og angi varmekonduktivitet på. Dette medfører for eksempel at vanlig bygningsisolasjon i tidligere l-klasse 36 nå  kommer i deklarert lD-verdi 37 eller 38 (selv om det nødvendigvis ikke er noen produktforandringer).

Tidligere ble isolasjonsegenskapene angitt i klasser med trinn på 3 mW/mK, eksempelvis

30 - 33 - 36 - 39 - 42

etter de nye standardene vil varmekonduktiviteten angis for hvert 1 mW/mK, eksempelvis

 

… - 28 – 29 – 30 - ….. - 37 – 38 - …

 

Varmekonduktiviteten sier noe om hvor mye varme som ledes i gjennom produktet, jo lavere verdi, jo bedre isolasjonsevne.

 

 

Deklarert varmemotstand (RD-verdi)

De nye standardene krever også at varmemotstanden alltid skal deklareres. RD-verdien  viser hvor god varmemotstand et produkt med en gitt tykkelse har. Jo høyere verdi - jo bedre isolasjonsevne. Verdien beregnes ut fra tykkelse/lD-verdi.

 

Nye brannklasser

De nye europeiske brannklassene viser hvor mye produktet bidrar i en brann, og erstatter begreper som ubrennbar, begrenset brennbar, brennbar, In1, In 2, Ut1 og Ut2.

Det er 7 klasser :

A1 – A2 – B – C – D – E – F

med tre tilleggsklasser både for røyk (s - smoke) og dråper (d - droplets)

s1 – s2 – s3  og d0 – d1 – d2